Lisa

Hei!

Jeg er en jente på 21 år, som ikke har dalmatiner enda, men drømmer om en:) Tenkte dette kunne være et fint sted og finne ut litt mer om dalmatineren og slikt. Håper egentlig å kunne få meg en som ikke er valp, gjerne et år eller to, når den tiden kommer!

Bor i Oslo med kjæresten min og studerer spesialpedagogikk på universitetet. Jeg er for tiden fosterhjem for dyrebeskyttelsen og har en liten kanin i oppstalling- glad i dyr med andre ord:) Har vokst opp med dachs i hjemmet, han er veldig gammel nå, 13 år og hører og ser dårlig, men så lenge han koser og ikke har vondt er det bare fint.

Gleder meg til å utforske forumet og hilse på dere som er her, mange fine hunder har jeg sett!

Hilsen Lisa

Hei og velkommen!!

Dalmatiner er en rase å bli veldig glad i!! Håper du ender opp med en!
Det finnes ofte voksne dalmatinere som omplasseres av forskjellige årsaker. Jeg ville tatt kontakt med en oppdrettter og hørt om de ikke har en hund som ikke skal brukes i avl av forskjellige årsaker

Jeg fikk låne en voksen tispe fra den kennelen jeg ventet valp fra i tiden fram til valpen ble leveringsklar

Takk for tips! Kanskje det er det jeg skal prøve! Har tenkt på det før at jeg gjerne vil låne en hund for å prøve ut rasen litt før jeg får en egen:) Men det var et godt tips at kanskje kennelene har noen de ikke ønsker lengre! Da er det bare å skrike ut om man vet om en god kennel på Østlandsområdet!

Hei og velkommen
Synes det er supert at noen også vil gi et hjem til en voksen dalmatiner framfor valp, det er ofte voksne hunder som har behov for å omplasseres og da er det så flott at man kan finne gode hjem til disse også

Velkommen

Hei og velkommen hit til oss.
Dalmatineren er som skrevet tidligere en rase som man lett blir glad i. Den er en rase som elsker å väre med på alt som vi mennesker finner på.
Heter forresten Grethe og har 4 dalmatinere. Den yngste er en tispe som min datter på 18 år eier i lag med oppdretter. Vi fikk henne for noen måneder siden og var da 16 mnd.
Det å ta over en voksen hund har vi nå sett at ikke er noe problem. Det fine er jo at man slipper tissing inne og den värste biteperioden.
Tror ikke det skal väre noe problem å finne en hund mår den tid kommer.

Velkommen hit :-) jeg har dalmatinergutten Casper på 2,5 år. min første dalmatiner, og jeg er frelst! Tror det er noe med rasen jeg altså, vanskelig å hoppe til noe annet etterpå På dalmatinerklubben.no så legges det med ujevne mellomrom ut hunder til omplassering, så du kan jo følge med der.
Synes og det er kjempefint at noen vil gi de voksne en sjanse og :-)

Bare å spørre her inne om ting du lurer på! :-)

Velkommen hit Lisa:)

Tusen takk for tips og hilsen dere:) Virker som et hyggelig miljø dette her!

Velkommen hit. Har Dalmatineren Tamara på 3 år. Er også min første og det er en hærlig rase:D

Takktakk! Jeg har forresten et spørsmål til dere som allerede har hund! Jeg har en liten redsel for å binde meg så mye som man må for å ha hund, og er redd for å få den følelsen av at det eneste jeg vill ende opp med å gjøre er å gå turer. Det blir jeg og kjæresten min som skal ha hunden sammen, så vi deler på ansvaret (bor også sammen), men i perioder vil han ha lange dager på jobb, så det blir naturlig nok mest på meg..

Men så tenker jeg at hvis man alltid skal gjøre det så vanskelig kan man jo aldri få hund, og man vil jo alltids klare det på et vis selv om det kan være vanskelig i perioder, eller hva? Hva mener dere som har hund nå? Og hvor mye mosjon har dalmatineren behov for? Hvordan gjør dere det?

Hei Lisa

Velkommen til forumet

Jeg var også redd for å binde meg, og for å ha for liten tid til hunden. Så jeg ventet lenge. Helt til jeg følte at ungene mine er stor nok til å greie seg mer alene.
Men en ting er sikkert: Egentlig har jeg ikke tid til hund!
Er i full jobb, har 2 barn, masse husarbeid som skulle vært gjort. Men jeg er SÅ glad jeg har hund. For da får jeg kommet meg ut og slappet av. (komme meg vekk fra alt som burde vært gjort)
Deilig å gå på tur (selv i dårlig vær...), og så har jeg blitt kjent med mange andre hundefolk. Og det er jo også kjempekoselig.
Så til tross for at jeg kanskje ikke burde hatt hund, så er jeg SÅ glad for at jeg har en. Luca er hobbyen min, og jeg setter stor pris henne.
(alle bør få seg en hobby )

Jeg er vel sånn sett redd for å binde meg til noe som helst, kommer an på humøret da
Føler meg jo veldig bundet, og på noen måter litt begrenset ved å ha hund, men vet du, det er virkelig verdt det, det er jo i hverdagen man skal trives, og ferier og sånn klarer man alltids å ordne. Deilig å måtte gå tur og. Men det hender da seg at jeg rett og slett ikke har gidd, så det blir hagen istedenfor. Så tar vi det igjen andre dager.
Jeg har og blitt kjent med veldig mange folk pga. casper, for min del er det helt uaktuelt å ikke ha hund, det gir meg virkelig så mye, og er så verdt det.

Tusen takk for positive ord om hundehold dere! Det motiverer til å tørre å hoppe i det! Og Big Feet, da du skrev at hunden er hobbyen din fikk du meg til å tenke på at jeg i "alle" år har drevet med hest, men nå gjør jeg ikke det lengre, så da har jeg jo masse tid til en ny hobby! Jeg syns fortsatt det er veldig skummelt, men herlighet så lyst jeg har, og det hjelper godt med deres forklarende kommentarer om hvordan dere syns det er(veldig likt det jeg ser for meg selv, bindende, mye ansvar og utroolig mye kos!!)! Herlighet så lyst jeg har på hund og takk for koselige kommentarer:)